SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

Port nummer 2

 

 

Endelig er neste sykkelferie i Languedoc planlagt og bestilt! Vår vertinne i Bize-Minervois ordnet det som vanlig slik at vi fikk den beste leiligheten, vår favoritt. Nå er det bare å drømme seg bort.

Alle gode minner fra tidligere ankomster passerer revy: Vi kjører sakte over broen. Der ser vi elven Cesse som renner rolig gjennom landsbyen. Ingen skulle tro at den om vinteren stadig går over sine bredder og flommer rasende over hager og gater. I slutten av mars fikk vi noen maleriske skildringer av hvordan hagen og svømmebassenget til Yvonne ble dekket av gjørme. Dyktige brannmenn sørget for opprydding etterpå, så nå er visst alle spor etter ødeleggelsene fjernet.

Og i mine sykkelferiedrømmer er blomsterkassene på plass igjen rundt markedsplassen, og alt er ryddig og rent når vi ankommer.

Kommer vi om ettermiddagen, er det ganske sikkert noen livsnytere som koser seg i kveldssola ved småbordene foran baren. På benkene ved markedsplassen sitter det garantert noen pensjonister og diskuterer verdensproblemene.

Er det i kveldingen, svermer ungdommene langs elvebredden – et sted å være for dem.

Vi kjører med andakt over våpenskjoldet fra 1800-tallet som fortsatt pryder brosteinene under den gamle byporten ”La Porte Saint Michel”. Den er ganske så smal, så heldigvis kan vi velge en annen utkjørsel resten av ferien.

La Porte Saint Michel

Våpenskjoldet til Bize-Minervois

Når vi kommer inn på den koselige plassen foran restauranten ”Les Templiers”, ser vi at slakterbutikken ”Chez Robert” er åpen, selv om klokken nærmer seg 19.30. Alt er som før.

Hver gang vi ankommer landsbyen vår og kjører under ”La Porte Saint Michel” for første gang, blir vi alltid fyllt av gode følelser. Roen senker seg over oss. Endelig er vi her igjen, og fredelige, men innholdsrike dager på sykkelsetet venter.

Gi en kommentar