SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

Også denne gangen valgte vi området rundt Bize-Minervois, som vi aldri blir lei av, med en svipptur ned til Corbières. Kun en uke, men så deilig! Denne gangen var det stort sett vindstille, og det var akkurat passe varmt og meget behagelig sykkelvær. 

Vinhøsten var i full gang, og de små traktorene stappfulle av druer var et hyggelig syn på vinmarkene og langs sykkelveiene. Høstfarger var det ikke mye av ennå, det blir først i slutten av oktober. Naturen gir oss kun én stor bekymring: Mange av de historiske platantrærne langs Canal du Midi, der de eldste eksemplarene ble plantet av pioneren Pierre-Paul Riquet på 1600-tallet, har fått en farlig sopp som sakte tar livet av dem. Noen steder, som i Roubia og Trèbes, har man allerede begynt å sage dem ned. Enkelte mener de kan kureres med naturmedisin, andre har ikke noe tro på det. Heldigvis skal det plantes nye, og trærne langs veiene er visstnok ikke i faresonen. Det er en nytelse å sykle langs disse praktfulle alléene:

Nils på veien mellom Ginestas og Bize

Nils på veien mellom Ginestas og Bize

Første dag går alltid til Le Somail – en akkurat passe lang rundtur til denne idylliske lille kanalhavnen. Et måltid på Le Comptoir Nature hører naturligvis med. Der er det vidunderlig å innta et godt lunsjmåltid mens man betrakter det bedagelige båtlivet langs kanalen og alle andungene i vannet. I antikvariatet er det også en fredelig og nesten sakral stemning, og heldigvis spiller de atter klassisk musikk der.

Fra Le Somail

Fra Le Somail

Det er alltid noen spennende utstillinger i de små lokalene til turistkontoret, som opprinnelig har vært et vinlager. Denne gangen var det papirkunstneren Francoise Langlois og billedkunstneren Marianne Frossard, og jeg likte arbeidene deres.

Kunst Somail

Kunstutstilling på turistkontoret i Le Somail

 

 

Onsdag var målet Carcassonne. Jeg hadde heldigvis tatt vare på en turbeskrivelse fra 2005, se bloggen 28. august  (turen finnes ikke boka mi, der er kun løypa Lagrasse-Carcassonne beskrevet). Dessverre fikk vi ikke startet hjemmefra før kl. 11. Dermed turde vi ikke annet enn å snu da vi hadde spist i Trèbes, ellers ville det vært stupmørkt lenge før vi var hjemme igjen. Da var det bare noen få km igjen til målet. Men vi fikk likevel syklet over 9 mil, og for en fin tur! Ingen voldsomme stigninger, og turen går langs rolige, smale landeveier med lite trafikk. Vi passerte velstelte vinmarker og mange svære epletreplantasjer med nesten modne vinterepler. I Trèbes var det hyggelig å spise, selv om man her dessverre har vært nødt til å sage ned mange av platantrærne langs kanalen.

20130925_152107

Trivelig i Trèbes

 

Altså råder vi deg til å starte hjemmefra før 9 eller kanskje helst bestille overnatting i Carcassonne. Denne middelalderfestningen er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er en opplevelse.

20130926_143437

Her skal du ta av

Torsdag var det tid for å ta det litt mer rolig, og vi valgte en liten oppdagelsesferd i nærområdet. Vi syklet D26 nordover. Noen hundre meter etter krysset mot St-Chinian står dette skiltet mot Roc Tremblair.

Vi fulgte den smale veien, satte fra oss syklene da det ble for ulendt og vandret oppover mot høydedragene, der fjellene ser ut som en gammel borg. Snart fikk vi øye på det som måtte være “Le Roc Tremblair”, en kjempehøy, merkelig statue, det franskmenn kaller “menhir”. Den ligner på den snille løven i “Drømmen om Narnia” synes jeg, der den sitter på to ben og skuer utover dalen.

Jeg måtte bare prøve å finne ut mer om den. Om kvelden ringte jeg historikeren Vincent Camelot som vi ble kjent med i juli, og han troppet opp med et hefte som historielaget har gitt ut. Her står det at navnet er oksitansk og betyr “Steinen som skjelver”. Flere legender knytter seg til denne menhiren: En sier: “Steinen skjelver hvert år under midnattsgudstjenesten på julekvelden. Gutter eller jenter som er forelsket og ønsker å gifte seg, kan begi seg til fots opp til den mektige steinen og gå rundt den tre ganger i løpet av denne natten. Utfører de oppdraget, kommer de helt sikkert til å gifte seg i løpet av året som kommer.”

Men om dette bare er en stein som har falt ned fra berget over og som har landet slik, eller om den er av samme kategori som de mystiske menhirene I Bretagne, sto det ikke noe om. Det første er vel det mest sannsynlige.

Le Roc Tremblair

Det går sti videre oppover helt til toppen, der du får en fantastisk utsikt over Cesse-dalen. Rundtur kan du også få.

Fredag syklet vi til Narbonne. Det er en fin rundtur på drøyt 6 mil. Det er bare to små strekninger, i St-Marcel d’Aude og når du nærmer deg Narbonne, at du må sykle i en trafikkert gate. Du kan i stedet følge den bilfrie stien langs kanalen, men det tar lengre tid. Her lønner det seg å ha med detaljkart.

Det er blitt mye finere i Narbonne etter at hovedgaten ble stengt for biler. Langs kanalen er det nå en bred bilfri aveny med platantrær, og mer beplantning skal komme etter hvert. Her er det flere uterestauranter om sommeren, men vi liker godt å spise på den lille, lune Place 4 Fontaines. Da kan vi overvåke syklene mens vi spiser…

Via Domitia, Place 4 Fontaines og kanalen

Det er alltid noe hyggelig å gjøre i Narbonne, byen som er mest kjent for den vakre katedralen og Erkebiskopenes palass. Foran palasset kan du se et stykke av den romerske veien Via Domitia som er gravd ut. På det store mediateket, La Mediatèque, er det som oftest en spennende temautstilling, denne gang var det om Cuba. Les mer om Narbonne i boka mi.

Lørdag regnet det, og det var godt å ha leiebil. Vi dro til Lagrasse i Corbières, som vi er veldig glad i. Vi ruslet litt rundt i middelaldergatene, kjøpte noen smykkesteiner og rakk lørdagsmarkedet på den fine eldgamle markedsplassen før vi besøkte kirken og «Kulturminnehuset».

For å få litt trim etter lunsjen på Le temps des Courges, kjørte vi til den bittelille landsbyen Mayronnes i nærheten. Den virker nesten fraflyttet og veldig fattigslig, men overrasker med en lang skulptursti som er anlagt på åsen bak byen. 17 av skulpturene står der permanent, men det er like mange nye hvert år. Anlegget skal vise mangfoldet ved moderne skulpturkunst, og hvordan den kan spille på lag med naturen. Det er ganske annerledes enn Ekeberg-parken, siden det ligger så ute i ødemarken, men like spennende. Mange av skulpturene er laget av avfallsmaterialer, og alt ligger fint plassert i terrenget. Se bilder på www.sentiersculpturel.com. 11. mai 2014 åpner en ny utstilling.

Skulpturstien i Mayronnes

Om kvelden var vi invitert til Janine og Guy, våre nye venner i Camplong (ved foten av Montagne Noir). Vi hadde en ualminnelig hyggelig kveld, men Nils fikk kjørt seg, siden de ikke snakker et ord engelsk. De gjorde skikkelig krus på oss: Først snacks med Blanquette de Limoux, som jeg elsker. Dette inntok vi på terrassen under det svære fikentreet, som fikengale Nils gjerne skulle hatt hjemme. Det var som å sitte beskyttet av en gigantisk grønn parasoll.

.

Forrett var Tarte Tatin med ørsmå kirsebærtomater. Så fikk vi dampet svinekjøtt med ovnsstekte grønnsaker, dernest noen førsteklasses oster og til slutt en dessert med kirsebær og krem. Alle grønnsakene, frukten og urtene som ble servert, var høstet i deres egen enorme grønnsakshage, kortreist mat altså. Til våren komme paret til Norge, og da skal vi gjøre gjengjeld!

Søndag skinte solen igjen, og vi valgte å nyte bassengområdet, rusle litt rundt i landsbyen og prate med vertskapet.

Svømmebassenget og hagen til Logis Colbert

Svømmebassenget og hagen til Logis Colbert

 

Hvorfor sykkelferie om høsten? Les bloggen August 2011.  Det kan være deilig å nyte fred og stillhet utenom den travle turistsesongen. Vi hadde svømmebassenget helt for oss selv på Logis Colbert. Dessuten er det som regel mindre vind om høsten.

Disse områdene, Minervois- og Corbières, er ideelle for sykkelferie, og det er enkelt å komme seg dit. Vi lander i Beziers før kl. 10, er framme før 12, og da er handlingen unnagjort. Så da er det bare å synke ned i en solseng ved bassenget og ta seg inn igjen etter en altfor grytidlig morgen. Slik får du nesten en ekstra feriedag. Men et godt råd: Ikke gå amok på supermarkedet selv om utvalget av gode råvarer er fristende. For å kunne nyte de hyggelige restaurantene, kan ikke kjøleskapet være stappfullt. En treretters lunsj får du for 9,50 € og et godt kveldsmåltid for 16. Nydelige viner nytes til priser du bare kan drømme om hjemme. Andre gode råd, turbeskrivelser og masse informasjon får du i boka mi “Sykkelferie i Frankrike – På egen hånd i Languedoc”. Den kan bestilles bl.a. på Dreyers forlag. Du får også kjøpt den hos Tanum, Ark, Norli m.fl.

Mer om nye bosteder i Bize i neste blogg!

5 kommentar til “September 2013 – På sykkel i Languedoc”

  1. Birgitta Elfström sier:

    Hej!
    Vi har tagit över huset som förut hette petit Colbert, numera 4 Rue des Remparts i Bize. Vi är lika förtjusta i byn och i omgivningarna och ser fram emot att upptäcka dem per cykel också. Tack för fina tips i bok och blogg. Vi hyr ut huset till vänner och vänners vänner om det kan vara något för framtida bloggtips. Utan att konkurrera med familjen Mathieu bien sur! Birgitta&Johan

    • admin sier:

      Så hyggelig! Har du en e-postadresse jeg kan nå deg på? Du kan sende en melding med adressen til +47-995 94 968.

      Mottar gjerne flere kommentarer, nå når jeg er kvitt problemet med spam. Måtte slette 30.000 spam, og da kan noen seriøse kommentarer ha blitt slettet samtidig. Beklager så mye!

  2. Kari Wiik Karlsson sier:

    Godt å lese for en frankofil sjel, gleder meg enormt til neste års ferie i Bize( vært der to ganger før), jeg har stor glede både av boka og bloggen din! Det er balsam for sjelen å se på de fine bildene og jeg ser fram imot neste blogg!

  3. Hege Sæther sier:

    Kjempeflott blogg! Har akkurat kommet hjem fra høstferie i Bize-Minervois og bare lengter tilbake. Vi brukte boka di hele tiden; hadde ikke klart oss uten rett og slett. Kjenner meg igjen på flere av bildene…rundt kanalen og Le Somail. Jentene mine, på 10 og 16, var med og syklet i flere dager, og de syntes det var helt fantastisk. Vi tok det med ro, stoppet for vinsmaking (mor altså!) og lunsj, og alle var blide og fornøyde.
    Kommer nok til å dra tilbake på vårparten. Er helfrelst. Som sagt: flott blogg og genial bok!

  4. Randi Sande sier:

    Så flott! Gode minner frå opphaldet vårt i mai 2006 blir vekt til live. Nye sykkelruter og nye opplevingar kvar dag, nøye planlagt av Henriette. Det må bli ny tur snart. Randi

Gi en kommentar til Birgitta Elfström