SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

15. mai: Vi er igjen installert i Logis Colbert, midt i vårt sykkelparadis. Gjøken galer på Le Pech, svalene har funnet sine gamle reder oppunder de vakre teglstenstakene, gul gyvel blomstrer og dufter, og valmuene er på sitt vakreste. Syklene våre er tatt fram fra sitt trygge lager, og det er luft i dekkene.

Yvonnes tastatur er skrekkelig uvant, så det er siste gang vi drar hit uten egen PC. Jeg får prøve søk/erstatt til slutt til æ, ø og å; men jeg garanterer ikke en feilfri blogg.

Hun er snill og tålmodig Yvonne, vertinnen vår, og lar meg sitte her og skrive mens hun følger et kurs i kordirigering på TV. Damekoret hun dirigerer, skal nok få ny inspirasjon etter dette. Hun ga oss en varm velkomst som alltid. Alderen synes ikke på henne, selv om hun sier hun holdt på å fryse i hjel i vinter da oljefyren sviktet. Det har vært en usedvanlig kald og tøff vinter, og det har gått hardt utover vinstokkene mange steder. Man vet ennå ikke hvor store skadene er, og det er store lokale forskjeller, alt etter som hvor haglskurene har gått, sier Yvonne.

Yvonnes appelsintre

Verst har det gått utover vinstokkene i Haute Corbières og områdene rundt Perpignan. Oliventrærne har heldigvis ikke tatt stor skade, men frukttrærne har lidd mye. Vanligvis produserer disse områdene store mengder kirsebær, nektariner, aprikoser, meloner og pærer, og rundt 30.000 mennesker arbeider i denne sektoren.

Yvonnes vakre hage har greidd seg bra, men det er fordi hun lar de sarteste plantene, som sitrontrær og appelsintrær, stå i potter inne om vinteren. Den romantiske roseportalen ved trappen er fantastisk nå, og blekblå iriser og knallrøde pelargonier blomstrer ved bassenget.

Svømmebassenget ved Logis Colbert

Våren har kommet langt i Bize. Gjøken galer på Le Pech, garriguehøyden sør for byen, svalene har funnet sine gamle reder oppunder teglstenstakene, og den gule gyvelen blomstrer og dufter vidunderlig. Valmuene er på sitt vakreste med sine knallrøde, nyutsprungne blomster. Langs hele veien oppover mot St.Chinian er det lyseblå tepper, og vi ser også mengder av markblomster som vi ikke kjenner navnet på (se blogg nr 2, 15. april 2011).

Rosevin fra Domaine St Michel Archange

Ellers ser det meste ut til å være som før i Bize: Café du Midi har overlevd vinteren, og dit er det bare 50 skritt å gå. Restaurantene La Grange og L’Appalousa er også åpne hver kveld. Porten hos Catherine Gourmet og Domaine St. Michel Archange er lukket, men det er bare midlertidig heldigvis. De har visstnok vunnet en gullmedalje for vinen sin nylig – meget velfortjent.

Bakeriet leverer fortsatt sitt gode ”Vikingbrød” som vi koser oss med til frokost, der selvfølgelig avisen Midi Libre hører med. Det er en god avis med lettfattelig språk, mye innenriksstoff, kulturstoff og nyheter fra landsbyene. 8. mai ble behørig markert de fleste steder. Bare 37 prosent stemte på Sarkozy i Bize. Noe av det verste med ham er visst at han ikke drikker vin – altså har han ingen forståelse for vinbøndenes problemer. Nils prøver å komme til bunns i en mordhistorie som går som føljetong, og bruker ordboken flittig. Han har dessuten funnet ut at han en gang i framtiden skal melde seg inn i sykkelklubben Les Tranquilos.

Selv jakter jeg særlig på stoff om begivenheter i nabolaget som vi kan være med på, slik at vi kan få maks utbytte av oppholdet. ABB er bare nevnt med en liten notis heldigvis i denne avisen. Dette er virkelig ferie.

Maleri av Denis Bichet

Vår første dag, lørdag 12. mai, ble det kun en kort sykkeltur (et par mil). Det har blitt en tradisjon for oss å finne veien til Le Somail den første dagen. Denne idylliske havnen ved Canal du Midi er et av våre favorittmål. Vi anbefaler alle som er på disse trakter, å sykle dit første dagen, for det er nyttig å besøke turistkontoret for å finne ut hva som foregår. Du får brosjyrer og all mulig informasjon av de hyggelige damene, om utstillinger, landsbyfester, loppemarkeder og restauranter. Det er alltid en kunstutstilling der, og nå var den spesielt interessant, med maleren Denis Bichet fra Bize-Minervois med sin litt barnslige stil, og den utradisjonelle billedhuggeren Didier Simon fra Canet d’Aude. Turistkontoret ønsker å være et utstillingsvindu for lokale kunstnere.

20. mai åpnet en utstilling med Pascal Bloch, opprinnelig arkitekt fra Paris, som har slått seg ned i Ginestas. Han lar seg inspirere av bygningsarven, kulturminnene og landskapet rundt. Fargene i hans bilder er fantastiske, og teknikken han bruker er spesiell, med store bevegelser i penselstrøkene, inspirerert av fiolinspill som er hans hobby, og arkitektyrket. Utstillingen er åpen fram til 5. juni. Se også www.lesomail.fr

Andre kunstnere har sine atelier langs kanalen, med noe varierende kvalitet riktignok. Det gamle antikvariatet i Le Somail må besøkes, det er en perle, se boken min side 52. Nyt den fredelige stemningen ved kanalen, og ta gjerne et lite måltid eller et glass ved en av de tre hyggelige små restaurantene.

Bonbons med chèvre og epler

Denne første kvelden spiste vi på Café du Midi, som har utviklet seg til en enda bedre gourmetrestaurant. Vi valgte en nydelig kyllingrett og en raffinert dessert som besto av såkalte bonbons (sukkertøy), dvs chèvre og eple pakket inn i filodeig, servert med is og bringebær. Med en flaske rosé fra Domaine St Michel Archange betalte vi totalt 47 € + driks.

Dette er foreløpig en litt lat sykkelferie, men bassenget frister, og bøker skal leses ( Katherine Pancol passer fint nå, kritikerne sier hennes bøker er som godteriposer). Men flere blogger kommer – om sykkelturer, trillebårfest og andre opplevelser. Følg med!

2 kommentar til “Rapport 1 fra Bize-Minervois mai 2012”

  1. Kari Wiik sier:

    Jeg kan nesten ikke vente, gleder meg til å utforske området og byen Bize! Høres ut som dere har det sååååååå supert! Håper du likte Collioure også!

  2. admin sier:

    Hei Kari! Klart vi likte Collioure, byen er nydelig! Skal skrive en blogg om det senere. Vi traff Andreas Wagner, en kjempehyggelig fyr. Han viste oss både «Fikentrehuset» og den leiligheten dere skal ha i september. Du kan glede deg, leiligheten var så sjarmerende. Andreas sa han skulle ordne slik at dere kan plassere syklene i et lagerrom der. Sender deg bilder på mail. Henriette

Gi en kommentar