SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

Denne bloggen er skrevet av Harriet Wennergren Lie (få med dere premiebildet som ligger til slutt):

«Kari, som hadde funnet fram til Henriettes bok og syklet etter den allerede i fjor, var blitt veldig begeistret, og i år fikk jeg være med å dele det hele. Vi hadde bare en uke til denne sykkelferien, og den måtte utnyttes godt.

Utgangspunktet vårt var en liten leilighet i Logis Colbert i den lille, pittoreske landsbyen Bize-Minervois. Her fikk vi parkert leiebilen på den trange gårdsplassen, MellowVelo kom med velutstyrte tantesykler som vi hadde leid på forhånd og Cafe du Midi lå borte i gata og serverte 5 retters lunsj til 9,90€. Elva Cesse rant rett forbi losjiet vårt og var demmet opp til en liten badedam med krystallklart vann og masse fisk. Pinetrange gater snodde seg i alle retninger og var omkranset av murhus som aldri hadde vært i water, og vi følte at nå var vi i paradis.

Kari utenfor Logis Colbert

Kari utenfor Logis Colbert

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Badedammen i Bize-Minervois

Badedammen i Bize-Minervois 

5-retters på Café du Midi

5-retters på Café du Midi

 

Første dagen ble det bare en prøvesykkeltur over åsen, gjennom vinmarker og ned til Canal du Midi ved Argeliers. Kvelden tilbragte vi i losjiets nydelige hage i selskap med ei flaske rosévin.

Dagen etter skulle to utrente damer sånn litt over middagshøyden ut på en over fire mil lang tur til Minerve. Vinden lå godt imot, veien gikk slakt oppover, tempoet var lavt, men du så fantastisk! Etter et fotostopp i Agel, et wienerbrødstopp i Aigues-Vives og en rosévinpause i nydelige Caunette, så vi endelig Minerve. På kanten av det bratte kalksteinsberget der elvene Cesse og Briante møtes, ligger den der i all sin steingamle prakt! Mye historie skjuler seg i dens smale, bratte og noen steder brolagte gater. Det var her nesten 150 katarer ble brent på bål i 1210 etterat byen ble erobret av de grusomme soldatene fra den katolske kirken.

Rosévin i La Caunette (boka er med)

Rosévin i La Caunette (boka er med)

 

Et vakkert syn - Minerve der foran oss!

Et vakkert syn – Minerve der foran oss! 

Brolagte gater i Minerve.

Brolagte gater i Minerve.

På vei ned fra Azillanet - gøy!

På vei ned fra Azillanet – gøy!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis man bare har én sykkeldag her nede, anbefaler jeg denne turen på det varmeste. Minerve bare må oppleves! Fra Minerve fortsatte veien litt oppover før vi kunne sette utfor bakkene ned mot Azillanet. Derfra var det bare kos. På smale veier, litt asfalt, litt grus, nesten uten trafikk, kom vi i intim kontakt med steingjerder og drueranker. Kastevinder blåste oss nesten av veien et par steder, men turen hadde en deilig sisteetappe med nedoverbakke og medvind.

Rester etter katarborgen i Minerve 

Denne kvelden tilbrakte vi også i hagen, nå med hyggelig selskap av selveste Henriette og Nils.

Dag tre, og vi skulle prøve oss langs kanalene, en tur på ca 34 km. Vi hadde valgt en litt annen start enn den som var beskrevet i boka, fordi vi ville sykle mest mulig langs kanalen. Først til Argeliers, så fulgte vi kanalen til Le Somail. Vi slet oss fram i motvind denne dagen også, men det var egentlig deilig, for solen stekte fra skyfri himmel. På kanalen møtte vi stadig båter, både vanlige privatbåter og de lange kanalbåtene. Langs bredden lå det flere steder store husbåter, pyntet med klesvask, blomster og flagg. Ved Pont Canal går kanalen i akvedukt over elva Cesse. Her ligger en liten café, men dessverre på feil side for oss.

Planen vår var å spise lunsj i Ventenac-en-Minervois, men klokken var 13:54 da vi ankom, så lunsjserveringen var slutt. Da var det godt å ha ei pakke tørre kjeks i sykkelveska!

Vi forlot kanalen i denne byen og syklet nordover til Ste-Valière, videre til Pouzols-Minervois, og fra Mailhac fulgte vi samme rute som sist. Deilig tur, mange små idyller langs kanalen og ellers mye vakker natur å nyte.

Denne kvelden hadde vi avtalt å sykle til Le Somail sammen med Henriette og Nils. Her fikk vi bord ved kanalbredden og koste oss med nydelig mat og drikke mens vi lyttet til et band som spilte jazzmusikk så det virkelig swingte, og kveldsolen la et rosagyldent lys over vannspeilet. Etter en svært hyggelig kveld syklet vi tilbake de ni kilometerne til Bize mens skumringen gikk over i svart natt.

Det swinger i le Somail

Det swinger i Le Somail

 

Deilig mat og hyggelig selskap!

Deilig mat og hyggelig selskap! 

 

Neste dag var badedag. Syklene fikk stå mens vi tok bilen først til St-Pierre sur Mer og så videre til Narbonne Plage. Heftig vind og øde strender fikk oss til å sette kursen vestover mot Collioure, og der ble det både bad, sol og pannekake.

Fredagen var det opp på sykkelen igjen. Kun en kort tur, for vi skulle utforske Narbonne på kvelden. Turen gikk via Mailhac, opp til Artix, og derfra syklet vi innover til Aigne. Den lille byen lå helt øde da vi kom, restauranten vi tenkte å besøke var stengt, så vi syklet videre. Her gjorde vi en bommert, for Aigne er virkelig verdt et besøk fikk vi høre. Vi var altfor utålmodige dessverre.

Men vi fikk deilig salat i den skyggefulle hagen hos Jeanette i Aigues-Vives før vi rullet videre nedover til Agel. Vi ville se litt nærmere på dette stedet og tok en runde opp i smale gater og rundt det gamle slottet med den brokete historien. Neste stopp var badekulpen i elva Cesse. Her slappet Kari av på kanten mens jeg gikk på fotojakt. Håpet var å få et bilde av frosken som sang i vannkanten, men hver gang jeg nærmet meg, døde sangen ut.

 

Hyggelig lunsj hos Jeanette i Aigues-Vives.

Hyggelig lunsj hos Jeanette i Aigues-Vives. 

 

Badekulpen nord for Bize

Badekulpen nord for Bize

Montouliers

Montouliers

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så kom lørdagen, vår siste sykkeldag. Turen gikk oppover til den spennende lille byen Montouliers. Vi parkerte syklene ved kirken på toppen og gikk ned smale brolagte gater og trapper for å beundre de eldgamle sjarmerende bygningene. Det er utrolig at det bor folk her, vi så ingen, for alt liv foregår tydeligvis bak lukkede vinduslemmer.

Lunsj på la Croisade ved Canal du Midi. Her var det stinn brakke så dette tok oss to timer. Etterpå var det bare å kaste seg på sykkelen og trå i vei til ruinene av l’Abbaye de Fontcalvy. Vi rakk også en tur innom pottemakermuseet med utgravinger fra den imponerende virksomheten som lå her ved kanalen for ca 2000 år siden.

Lunsj på La Croisade

Lunsj på La Croisade

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

L'Abbaye de Foncalvy

L’Abbaye de Foncalvy

 

 

 

Da kvelden kom, syklet vi sammen med Henriette og Nils til Restaurant L’Es Pratx ved Ginestas. Dette er et vinslott som er bygd om til restaurant og ferie/kurs/konferansested. Et spennende lokale, nydelige omgivelser, fantastisk god og litt annerledes mat og kjempekoselig vertskap. Rockebandet Amigos holdt konsert med blant annet Santana- og Neil Young-musikk, og det var skikkelig trøkk fra start til slutt. Stemningen var høy, musikken var råbra, og vi hadde en super kveld sammen med våre to nye venner, før vi alle fire syklet mette og såre fornøyde tilbake langs stupmørke veier.

Batteristen i Amigos

Batteristen i Amigos

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sasha lager nydelig mat - ikke noe halvfabrikata her,nei.

Sasha lager nydelig mat – ikke noe halvfabrikata her,nei.

Søndagen flatet vi ut på solseng på Narbonne Plage. Etter mange dager på sykkel var det deilig bare å være lat, nydelig med Middelhavets kjølige bølger rundt kroppen, og solen fikk slippe til på steder den ikke kommer til når man sykler rundt i sykkelbukse og trøye.

Dette var den siste dagen vår, og vi hadde en liten avskjedsfest på kvelden sammen med Henriette og Nils i den koselige hagen til Logis Colbert. Her satt vi og koste oss til lysene ble slukket rundt oss, og vi måtte ta farvel med disse to menneskene som vi hadde blitt veldig begeistret for. En utrolig fin ferie var over, men det er nok ikke siste gangen vi besøker dette området.

Med takk for en fantastisk fin uke! Hilsen Harriet og Kari»

PS: Premiebildet er fra Bakeriet i Bize. De selger nydelig, grovt brød, såkalt «Vikingbrød», oppkalt etter de tøffe syklistene som kommer til byen. De har hyggelig betjening, som også lodder ut sykler. Vi får håpe katten ikke har nærkontakt med brødene som selges.

Bakeriutstilling i Bize

Bakeriutstilling i Bize

Gi en kommentar