SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

Visste du at forlaget og reiseeksperten Lonely Planet har utpekt Languedoc-Roussillon (nå kalt Occitanie) som en region du bør besøke i 2018? De rangerer den faktisk blant «10 på topp»-regionene i verden! Se https://www.lonelyplanet.com/best-in-travel/regions#4

I artikkelen på nettsiden deres fremheves særlig Narbonne og det nye museet som kommer her snart. Videre anbefales alle severdighetene fra romertiden som befinner seg langs AD66 nordover, som Nîmes med Pont du Gard og Arles. Jeg vil derimot bevege meg sørover, og fortelle litt om hva du kan oppleve om du velger å sykle (eller kjøre bil) i Corbières:

Landsbyer

Det har vært mye fraflytting i disse områdene, og mange landsbyer står i fare for å bli folketomme. En av dem var Fontjoncouse, en beskjeden liten landsby litt sørøst for Lagrasse, med bare 137 innbyggere. Men borgermesteren der gjorde noe smart da han i 1992 overtalte mesterkokken Gilles Goujon til å slå seg ned der for å drive restauranten Auberge du Vieux Puits. Han har oppnådd tre stjerner i Michelin-guiden, og er også kåret til den 12. beste restauranten i verden! Folk strømmer til landsbyen for å innta et måltid her. Den landsbyen vil nok ikke dø ut med det første. Se https://www.ladepeche.fr/article/2017/12/04/2697692-aude-auberge-vieux-puits-3-etoiles-gilles-goujon-12e-meilleur.html.

Auberge du veiux Puits

En annen landsby i en klasse for seg er Cucugnan. Den har en strategisk plassering midt mellom de to mest berømte katarborgene, Peyreperteuse og Queribus, og kan nok takke beliggenheten for mye av turistinntektene. Litt preget av turistene er den nok, men har likevel bevart ro og fred og en hyggelig atmosfære. Det er noen spesielle historier og legender som gjør byen litt mystisk og spennende. Det er flere svært bra restauranter og overnattingsmuligheter her.

Cucugnan

Monjoi er en bitteliten fjellandsby i det indre av Corbières, et populært turmål for ornitologer. Det som slo meg spesielt her var fargene, lysegrå fjellformasjoner av kalkstein og mørkegrønn vegetasjon bak takene i alle nyanser av terrakotta. Det finnes både fjellfjora og middelhavsflora. Her bør man ta seg tid til å vandre litt langs de smale turstiene og finne den gamle romerske broen nede ved elven.

Litt større byer

Limoux er kjent for sin blanquette og for sine karneval. Blanquetten er sjampanjens forgjenger, og man kan faktisk si at det var en munk fra klosteret St-Hilaire i nærheten som oppfant sjampanjen. Men så var det en annen munk – fra Champagne, som smuglet med seg oppskriften nordover. Og vinbøndene innrømmer at de ikke er så flinke forretningsfolk som bøndene lenger nord. Men blanquetten er nydelig, en perlende vin som i hvert fall jeg foretrekker framfor sjampanje. Overalt i byen kan du smake denne vinen, og en skulle nok ha tatt del i karnevalet, som foregår hver helg fra februar til påske. Det er helt annerledes enn våre karneval eller karnevalet i Rio de Janeiro, mer preget av myter og eldgamle historier fra området. De har spesielle danser med innlærte trinn og håndbevegelser, som barna får lære slik at tradisjonene kan holdes i hevd.

Limoux

Carcassonne har i gamlebyen en enorm middelalderfestning, som står oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. De svære festningsmurene, med til sammen 52 tårn og tre km med voller, er et syn når du står et stykke unna. Du bør kanskje unngå å sykle dit midt på sommeren, da det kryr av turister. Da er det litt for mange dårlige turistboder som ødelegger. Men vi har vært der i julen, det var strålende, stille og rolig, og vi fikk den rette middelalderstemningen.

Carcassonne

Katarborgene

Katarene var en gruppe religiøse mennesker som holdt til i disse områdene fra 1000-tallet og framover. De levde et enkelt og ekstremt asketisk liv, samtidig som de var meget tolerante. De ga beskyttelse til kvinner som fikk barn utenfor ekteskap, og også kvinner kunne bli prester, (ganske enestående når vi vet hvor tregt det har gått i nyere tid). Det var vel en av grunnene til at så mange adelige, oksitanske kvinner sluttet seg til katarsismen.

Katarene sto i opposisjon til den katolske kirken, som de mente var både korrupt og materialistisk. Etter hvert som katarene fikk flere tilhengere, og også søkte om løsrivelse fra paven, ble de sett på som en stor trussel mot pavemakten. Det ble erklært korstog mot dem, og en stor korstogshær med den grusomme Simon de Montfort i spissen ble sendt mot Sør-Frankrike. Katarene søkte tilflukt i borger som var bygd høyt oppe på bratte klipper og forsvarte seg tappert. Det ble en ganske blodig historie. Carcassonne falt i 1209, etter lang tids beleiring.

Katarborger i Corbière er Aguilar, Arques, Peyrepertuse, Quéribus, Termes og Villerouge-Termenès. De er alle severdigheter som gjør et stort inntrykk. Hvis dere vil sykle til Queribus og Peyrepertuse, anbefaler jeg dere å overnatte i Cucugnan.

Katarborgen Peyrepertuse

Katarborgen Queribus

Klostre

I tillegg til klosteret i Lagrasse (se bloggen om Lagrasse), er det mange gamle klostre og praktfulle kirkebygg i Corbières. Et av de vakreste er Fontfroide, som ble grunnlagt av benekdiktinerne i 1145. Det hadde en lang blomstringstid, men fikk etter hvert en svakere stilling. I 1901 ble det vedtatt en lov som gjorde slutt på klostersamfunn, og de fleste munkene flyktet til Spania. Klosteret kom i privat eie, og mange av kunstgjenstandene forsvant. Men i 1908 var det en kunstner og vinbonde, Gustave Fayet, som overtok klosteret. Han restaurerte det på en respektfull måte og jaktet på de forsvunne kunstgjenstandene, noe han lyktes godt med.

Det anbefales å være med på en guidet omvisning i klosterbygningene, med tekst på engelsk i høretelefonene. Stedet har også et museum for alle kunstskattene, en rosehage med over 3000 rosebusker og en egen hage for roser med spesiell duft. Det er restaurant, gavebutikk og vinkjeller.

Klosteret Fontfroide

St-Hilaire-klosteret, ikke langt fra Limoux, ble grunnlagt på 700-tallet av en gruppe benediktiner-munker. Her finnes sarkofagen til helgenen Sankt Saturnin, som er et mesterverk i hvit marmor som må sees. Den er laget av «Mesteren fra Cabestany», en omreisende håndverker som skapte stor kunst mange steder på 1100-tallet. (Klosteret i Lagrasse har et eget rom med flere av hans arbeider).

Sarkofagen til Sankt Saturnin

Landskapet

Du møter svært variert natur, først valmue- og solsikkeåkrer i lavlandet, så blir det mer kupert – skrånende vinmarker, dype daler og bratte skråninger med kratt (garrigue) og skog. Høyere opp får du fjellpartier med fjellflora og utrolige kalksteinsformasjoner. I dalbunnene slynger elvene seg, og du kan bade. Vindyrking, birøkt og sauehold er de viktigste næringsveiene.

Ved Montgaillard

Sykkelveiene er svært gode og lettsyklet, asfaltert og med lite trafikk. Vanlige mosjonister i god form kan fint finne passende løyper.

På sykkel ved Talairan

Hvis du ønsker å ha fast base i Lagrasse, kan du ha nytte av bloggen min om «Aktiv ferie i Lagrasse», https://www.sykkelferie-frankrike.com/aktiv-ferie-lagrasse.

Er du redd sykkelturene kan bli litt for slitsomme, kan du leie el-sykkel i Lagrasse eller ta bilen.

Foretrekker du vandreturer, bør du undersøke «Le sentier cathare» (katarstien), som er en merket tursti der du kan utforske flere katarborger. Den går helt fra Port-la-Nuvelle i Aude til Foix i Ariège. Men det er mange etapper og mange valgmuligheter, som du finner mer om på http://www.lesentiercathare.com/
Et tema for neste blogg kan være «Vin og mat».

Gi en kommentar