SYKKELFERIE I FRANKRIKE

PÅ EGEN HÅND I LANGUEDOC

Vi har hatt hele 19 dager i Bize-Minervois, vår lille, fredelige landsby i Sør-Frankrike. Slike sykkelferier burde være på blå resept: Syklingen gjør at formkurven stiger raskt uten pinsler. Gode, sunne måltider med en passelig mengde vin til og mye menneskelig kontakt gir økt velvære. Bedre kunnskaper om historie, natur og kultur er heller ikke å forakte.Vi hadde fått en romslig leilighet på toppen av den gamle tekstilfabrikken, og fire trapper måtte forseres mange ganger pr dag. Men fra vinduene kunne vi skue utover både åsryggen Le Pech, den vakre hagen, bassengområdet og den fine badeplassen som er demmet opp ved elven Cesse.

Lange, deilige frokoster på det lille kjøkkenet, med Midi Libre og sommerens agurkføljetong:

Viviane

Bjørnen Viviane rømte fra dyrereservatet I Sigean 25. juli og var umulig å finne, til tross for at store styrker med politi og brannmenn gjennomsøkte området der hun hadde blitt observert. Den gamle damen ville slippe unna en innpåsliten ungbjørn, og streifet i to uker rundt på halvøya Île Saint Martin, sør for Gruissan. Hun fant en fin grotte å bo i og koste seg med bær, røtter og urter. Viviane ble superstjerne og fikk egen Facebook-side. Kunne hun ha det bedre?

 

 

 

 

 

Nils og jeg hadde kjøpt inn kart og planlagt å sykle fra denne halvøya og videre langs den fantastiske sykkelstien mellom lagunene og havet som fører deg helt til Port La Nouvelle og Leucate. Men vi fant det tryggest å ta bilen, det blåste jo også ganske kraftig Mistral-vind. Vi så ikke noe til Viviane, men vi må ha passert like ved der hun ble funnet to dager senere (først 7. juli!).

I år møtte vi mange hyggelige nordmenn som hadde valgt sykkelferie med boka mi, og flere av dem hadde også valgt Logis Colbert som bosted. En gjeng med 3 familier med til sammen 7 barn i alderen ca. 7 til 16 koste seg med aktiv ferie, og alle var såre fornøyd med turbeskrivelsene og livet i landsbyen og at de kunne grille i hagen. Barna kjedet seg slett ikke, og svømmebassenget og badekulpene i Cesse var svært populære! (Her bør jeg vel nevne at det finnes både tennisbane og ridesenter).

 

I tillegg ble vi kjent med Kari og Harriet. Kari er som veteran å regne, hun var her i fjor også. Et svært hyggelig bekjentskap – vi fant tonen raskt og hadde det morsomt sammen både på jazzkonsert ved kanalen i Le Somail og på Château L’es Pratx der gruppa Amigos spilte Neil Young- og Santana-inspirert musikk.

To ganger fulgte vi med Vincent Camelot på hans «Visite Guidé», en historisk vandring i Bize. Han er et levende leksikon og kan det meste om historien fra førhistorisk tid til i dag. Han forklarte hvorfor Bize betraktes som «den prehistoriske vitenskaps vugge» (se side 37 og 59 i boka mi). Historien bak den gamle byporten og festningsmurene, våpenskjoldet og vakttårnene ble beskrevet, og selvfølgelig den kongelige tekstilfabrikken. Videre fortalte han levende om livet her i middelalderen, og hvordan vårflommen fra elven Cesse har ødelagt broen ørten ganger opp gjennom historien. Han viste oss kulehull i den gamle bymuren som vitnet om angrep fra protestantenes kanoner under religionskrigene.

Spesielt artig var det at han til slutt fortalte at han er far til hun som nå driver gården «La Combebelle», og at det er han som har bygd opp virksomheten. Det er en velrenommert geitegård som produserer områdets mest kjente geitost, med førsteklasses kvalitet. Vi har syklet dit og kjøpt ost, men man kan også få den servert på de beste restaurantene. Vincent er altså både historiker og geitebonde, akkurat som en nær slektning av oss!

En fin ettermiddagstur bragte oss til sneglehusbyen Aigne, der vi traff igjen kunstneren Pascal Cossin, skulptør og maler. Han hadde stengt, men inviterte oss inn i atelieret, og vi hadde en lang, hyggelig prat som i fjor. Det er visst ganske stille her om vinteren, da ser han og kona nesten ikke et menneske, men tar turer til Narbonne for å gå på kino og i teater.

Catherine Gourmet, «animatrice» og markedsfører ved vingården St Michel Archange, har jeg mailet med i vinter, og vi er venner på Facebook. Hun hadde spurt om vi ville hjelpe henne med å forberede en kunstutstilling, dvs. feie gårdsplassen for løv, luke, vaske øltønnene som brukes som småbord, montere lyslenker, tørke støv etc. Det var en morsom jobb sammen med muntre Manuel, og med deilig rosévin som belønning.

Utstillingen ble en suksess. (Der traff vi også noen amerikanere fra San Louis Obispo i California, der vi var julen 2000. De hadde hørt om «the peaceful Bize» og ville ha en ferie helt uten stress.) Her ser dere vinbonden selv som ønsker velkommen, M. Janbon, professor i kjemi i Montpellier.

Janine og Guy

Vår 2-dagers tur til Montagne Noir ble en kjempetur. Jeg hadde bestilt overnatting i La Figuière hos pensjonistene Janine Rabou med samboer Guy i en liten landsby som heter Camplong, rett nord for vinlandsbyen Félines Minervois. For noen herlige mennesker, åpne, snakkesalige og vennlige! Vi hadde mange felles interesser og skal holde kontakten.

De hadde forberedt et 5-retters herremåltid, med bl.a. blinis og salat, lam, ost og aprikoskake, muskatvin og toppvin fra Borie de Maurel. Matpakken vi ble utstyrt med neste dag, hadde gåselever som pålegg! Fra det lekre badeværelset vårt hadde jeg utsikt helt til Pyrenéene når jeg lå i badekaret! Vil du overnatte her, se http://www.pour-les-vacances.com/site-8886/

 

 

Yvonne Mathieu

Tilbake I Bize blir vi vartet opp av vår hyggelige vertinne Yvonne Mathieu. Hun er sprek som en loppe tross sine åttito år og forteller gjerne om barndommen i Normandie under krigen. Her spanderer hun avskjedsdrink på terrassen. Delia Cerezuela, hennes trofaste assistent, er en engel og hjelper til med alt.

Andre gode inntrykk av menneskene her nede: Ekspeditører i butikkene, servitører og andre som vi daglig møter, er som regel bare blide og hjelpsomme. I apoteket drar de deg inn på bakrommet for en undersøkelse hvis du feiler en bagatell, og skal du kjøpe en kjole som er litt for stor, settes det i knappenåler og forklares hvordan du må sy om.

 

 

Eieren av denne restauranten tillot med et smil at vi spiste matpakken vår mens hans serverte en iskald øl.

Auberge de l'école

Auberge de l’école

Auberge de St Martin i Beaufort ga oss servering etter stengetid.

Arrogante franskmenn – kan det være mange av dem i Languedoc? Neppe.

Så fine sykkelveier!

Så fine sykkelveier!

Nils ved Camplong

Nå undrer du sikkert: Har de ikke syklet på denne turen? Joda, men ikke alle turene var like lange.

Også i år fant vi fram til flere nye sykkelrunder , og på vår 2-dagers tur i Montagne Noir fikk vi virkelig utforsket nye områder. Mye slitsom motbakkeklatring fikk vi da, med motvind i tillegg, men desto artigere var det å sykle nedover igjen. Og jeg følte at beina mine ble mye sterkere etter denne turen. Løypa er ca. 86 km, og egner seg ypperlig som treningstur for de aller tøffeste hvis den tas på én dag. Helt uten trafikk og med fin asfalt.

Lang, varm og spennende var også turen til Capestang, med en ny sløyfe til Colombiers, ca. 70 km. Høydepunktet var alle takmaleriene i erkebiskopenes palass i Capestang.

Jeg vil komme tilbake med skikkelige turbeskrivelser og kart av de nye turene. Det kan være nyttig for dem som har tenkt seg hit. Informasjon om nye restauranter og annen praktisk informasjon vil også komme.

En kommentar til “Bize-bedre-best – Aktiv og sosial ferie”

  1. kari wiik sier:

    Dette er den beste form for ferie jeg vet om! Og Bize er en koselig og veldig «fransk» liten landsby med egen badekulp og myyyye sjarm! Vi (Harriet og jeg) har hatt stor nytte av boka di og det blir ikke siste gangen vi er i område! Au Revoir Bize! À bientôt ! Kari

Gi en kommentar